Hallingdal: Haddingjadalr i betydningen kong Haddings dal. Etter sagnet var kong Hadding en småkonge som hersket over nedre Hallingdal fra sitt kongssete på Garnås. Han skal ha levd på 800-tallet, og hadde en bror med småkongestatus på Ål.
Beia (fjell): Det opprinnelige navnet på fjellet er Bægja. Dette navnet har sammenheng med bægja/bægje, ”hindring”. Fjellet var en hindring for ferdselen og tvang folk til å bøye av og gå utenom, og det meste av ferdselen i gammel tid måtte gå på elven både sommer og vinter på grunn av denne naturlige og uoverstigelige hindringen.
Imle/Imlene/og Imladn/Imlan (dialekt) (seterlag): Seteren ligger ved Imletjernet, hvorfra Svanebekken renner ned i Sevreelven. Det gamle navnet på det øvre løpet på bekken (ned til Imlevatn) var Imil, en avledning av gn. ”im” (n), dumbe, støv, damp dunst, eim. Kanskje er det her snakk om vannstøv, damp og kanskje frostrøyk/tåke langs elveløpet.
Brynilstjern (innsjø i Nes Sørmark): Kommer av mannsnavnet Brynjulfr, i den moderne formen Brynil. Også Brynilstjernseter, østre og vestre. Det er nok en Brynjulfr som har lagt igjen navnet sitt her.
Børtnes (grend, gårdsnavn): Av Birkines, Birki Sted bevokst med bjørketrær. Opprinnelig navnet på en fullgård med Høymiddelalderstatus, fra før Svartedauen.
Næs/Nes/Næsby/Nesby/Nesbyen (tettsted, stasjonsby): Næs by (nevnt 1430)/Nesby (nevnt 1528) var opprinnelig navnet på den samlingen av hus som lå nord for Næs kirke (stavkirken) og langs Næselven/Tverraane/Rukkedøla.
Rukkedøla (elv): Elven har hatt forskjellige navn opp gjennom tidene, Eida og på Nes kalt /Næselven/Tverråne.
Svenkerud (gårdsnavn og navn på grend): Kommer av mannsnavnet S v e i n k i, et vanlig navn i Norge i eldre tid.
Buglebjørk (seterlag): Kommer av ”kroket, kranglet”, altså en krokete bjørk, et sted med mye krokete fjellbjørk.
Gire (grend): Ligger høyt på åsen ved Gireelven. Elvens opprinnelige navn er Gira. Ordet er dannet av g i r – ”strømning i vann”.
Bromma (opprinnelig elvenavn, i dag også stasjonsnavn (nedlagt stasjon) og navn på grend/område syd i kommunen):Et gammelt navn på Hallingdalselven fra Ustaoset og til Krøderen, i dag navnet på den stilleflytende utvidelsen av elven gjennom Nes kommune (lokalt navn: ”Brommafjorden”). Opprinnelig navnetyding: Elven ”brummer” i fosser og stryk, spesielt i den øvre og nedre delen, og særlig i flomperioder.
Klype (grend i Rukkedalen, gårdsnavn): Betegner en smal og trang bergkløft
Bøgaset (seterlag): Mulige tolkninger: 1 Bøgasetr kan inneholde mannsnavnet B o g i. 2 Av bogi i betydningen bue. Fjellet ved Bøgaset danner en bue i terrenget.
Espeset (grend i Rukkedalen, gårdsnavn): Av espi, sted bevokst med ospetrær
Krysskottjern (dialekt: kriskotjenn) (Tjern på grensen mellom Nes og Flå, opp for (syd for) seterlaget Søre Buhovd): Navneleddet Kryss: Kryss i betydningen veikryss/stier som deler seg/møtes. Mellomleddet kot: muligens av gote (gutu), i betydningen ”tråkk, stig, krøtterstig”. Krysskottjern forteller om et tråkk som deler seg og danner et veikryss nær tjernet
Økteren (innsjø i Nore): Vannet har navn etter elven Økta. Første ledd i elvenavnet er egentlig ”elptr” som betyr svane. Navnsettingen forbindes med den hvite fossen i nedre del av elven. Fossen blir sammenlignet med en svane.
Skrivarnatten (Fjelltopp lengst nord på Rustadstølfjellet i Nes): Her er det nok en skriver som har fått tittelen sin knyttet til denne natten, nut’en eller bergtoppen. Skriveren var den rettskyndiges assistent da de reiste rundt i landet med domsavsigelser. Det er uvisst hvilken skriver som har lagt igjen tittelen sin her.
Kastet (grend, gårdsnavn), nordøst for Haugeplassane: Navnet har trolig sammenheng med tømmerkast.
Garnås (gårdsnavn, grend): Skrivemåten har variert mye opp gjennom historien; Garnos/Gartnos(1528), Garn Aass (1578), Garnaas (1593), Gaardenes (1604), Garnaas (1617), Garenass (1657) og Garnaas (1723). I Oluf Rygh: ”Norske gaardnavne” heter det: ”Har navn etter den Elv, ved hvilken Gaarden ligger. Denne Elv, der nu kaldes Dokka, bærer hos Wiel navnet ”Gord eller Garda” – ”den indhegnende, Grænseelven, beslegtet med gardr, ”indhegning” (nevnt av fogd Wiel, 1743). Sidste led er nos, ”Næsebor, Næse”, der i Stedsnavne betegner en fremragende bratt fjellskrent”.
Myte (setergrend): Navnet betyr egentlig gjemmested og hører sammen med muta v., dylja, gøyma (seg) burt, og myta v., lista, snika dylja, halda gøymt. Stedet ligger noe mer bortgjemt og skjult i terrenget sammenlignet med andre seterlag i området.
Påverud (gårdsnavn, grend): Paaverud 1657, Poverud 1723. Av pafi, ”Pave”, brukt som mannstilnavn.
Sævre/Sevre (gårdsnavn, grend): Av Sævareid – eidet ved sjøen. Gården/e ligger ved enden av sjøen Bromma/Brommafjorden, en utvidelse av Hallingdalselven. Eid i betydningen vei langs et elvestryk (kalt Sevrefossen, egentlig et stryk). Fraktebåtene måtte her trekkes oppover fra land.
Myking (seterlag) Setergrend ved Mykingsjøen i Nes Nordmark sameie. Avledning av gn. mykr, myki f., møk, som sikter til god og gronem jord på stedet.
Veneli (seterlag) Av ven, pen, smukk, norr: vænn
Skaalsrudstølen/Skålsrudstølen (seterlag) Dialekt: Skårsrudstølen Førsteleddet er nok skol n, ”skyl, strømning, skvulpen” som på Østlandet uttales skøl, dels skål (tykk l).
Fjellnavn med ukjent betydning:
Darren (Fjell i ytre Nes, vest for Bromma, 1102moh): Ukjent tolkning – kom gjerne med tolkningsforslag.
Kilder: Oluf Rygh: ”Norske gaardsnavn” Terje Bautz/Historieboka.no Margit Harsson
