Svein Sveinson Teigen, 1855-1943, var sønn av bonde Svein Halvorsen Teigen, f. 1824, og Rangdi Nielsdtr. Liudalen, f. 1822. Han vokste opp på småbruket Teigen i Børtnesødegårdene i ytre Nes. Hans foreldre var jevne bondefolk, vel aktet i bygden. Tidlig måtte han delta i gårdsarbeidet for der i bygden var det «stor spott og skam for en frisk ungdom at gå ledig». Sommeren tilbrakte han det meste av tiden som gjetergutt i skog og fjell. Her gikk han som så mang en unggutt og lengtet «ut over de høye fjelle», og her vaktes kjærligheten til naturens herligheter.
Ved siden av skolegangen og den daglige dont fikk han også tid til å drive med sport, som bestod i «skiløpning» og «spænde høgt» i Hallingkast, og han drev det langt. Etter omgangsskolen og konfirmasjonen tilbrakte han et år på fortsettelsesskolen i Krødsherad under ledelse av prost Aabel i Olberg kirke og Anfinn Syversen, en begavet lærer. Dette var et skoletilbud for ungdommer som hadde utmerket seg ved konfirmasjonsforberedelsene i hjembygden.
Etter skolegangen forlot han hjemmet sammen med tremenningen Olav Sveinsson fra nabogården Høllo og dro i 1874 til fots etter den gamle kongevegen for å tiltre skolelærerutdanningen ved Asker Stiftsseminar. Under seminartiden deltok han i Husebyrennet, forløperen til Holmenkollrennet.
Høsten 1876 ble han ansatt som midlertidig hjelpelærer i sin hjembygd og kort tid etter fikk han lærerstilling i Hedrum, der han virket i et par år. Derfra kom han til «Laurvigs Almueskole» som folkeskolen het den gangen. I Larvik traff han sin hustru, lærer Birthe Emilie (Milla) Torjussen fra Grimstad. Svein virket i mange år som bestyrer ved Romberggatens skole.
Svein Sveinson var kunstnerisk av natur og av evner, han behersket både rosemaling og treskjæring, og han forfattet en rekke dikt ved forskjellige anledninger, i familie- og i yrkessammenheng.
Imlevisa
I Hallingdal, i Hallingdal, der er det godt å bu.
Der er so fine bygdelag og lia,
der er so høge nutar kor helst du vil deg snu,
med sølvkvite fossefall på sia.
Å høgt oppi fjellet veks graset kvar ein stad,
og seter etter seter
ligg så fint på rad.
Der er so godt om sommaren å vara.
Å Imlesetre ligg der so ven og so blid,
og breier seg like mot sole.
Og Valibekken sildra so klar der forbi,
til tjernet so spiglande role.
Og uppunde leinun veks graset so jilt
og krytere går der å krusle so snilt
og bjøllun ljome i fjellet.
Og krytere draga til fjellet so glad
kor morgon i solskinnet blanke.
Bøling etter bøling dei rekji i rad,
og gjætergutten lalla og sanka.
Krytere går så taugert, men geite er fyrst,
sauen søkjer maten, kor følji må si lyst,
og kalvan dei dalte etter.
Å kjem du til Langeleina ser du eit syn
du alder i verden vil gløyme.
Fjell bakom fjell ragar høgt opp i skyn
som seg i tåkeheimen gjøyme.
Tjernet i dalen glitrar som gull
og bekkjin synge sin vanlige sull.
Og vinden den leikar om kinnet.
Å Imlesetre ligg der so ven og so blid
og breier seg like mot sole.
Der sit ho Kari Slåtta det er no jenta mi,
den venaste jenta på jorde.
Eg stundar so trutt til kvar ein laurdagskveld,
når sole ho seg liar i Ålungrukfjell,
eg skunda meg til jenta mi på stølen.
Svein Sveinson Teigen i 1880-årene
Imlevisa var populær blant stølsfolket på Imlan og ble gjerne fremført, deklamert eller sunget. Knut Brøto kan fortelle at hans mor, Anna Brøto, gjerne sang visa da hun melket kyrne.
Kilder: Darren Hyttevel – Jubileumsskrift 1994
Rangdi Hovden: «Mormors Have» 1878-1997
Utdrag fra kilder v. Olav W. Sveinsson
Bilder: Fra Hallingdal Museums fotoarkiv

1. Småbruket Teigen i Børtnesødegårdene. Her vokste Svein Sveinson Teigen opp. Tidlig måtte han delta i gårdsarbeidet for der i bygden var det «stor spott og skam for en frisk ungdom at gå ledig». Fra Hallingdal Museums fotoarkiv

2 «Og uppunde leinun veks graset so jilt.» Fra Imlan. Foto: Svein Lunde Sveinsson Fra Hallingdal Museums fotoarkiv

3 Oversiktsbilde tatt mot syd, mot Imlevann og med Buhovdnatten og Vierfjell i bakgrunnen. Teigebua på Imlan fremst i bildet. Fra Hallingdal Museums fotoarkiv

4. «Bøling etter bøling dei rekji i rad, og gjætergutten lalla og sanka.» Fra Imlan. Fra Hallingdal Museums fotoarkiv

5. «Å kjem du til Langeleina ser du eit syn du alder i verden vil gløyme. Fjell bakom fjell ragar høgt opp i skyn som seg i tåkeheimen gjøyme.» Foto: Svein Lunde Sveinsson Fra Hallingdal Museums fotoarkiv

6. «Tjernet i dalen glitrar som gull og bekkjin synge sin vanlige sull. Og vinden leikar om kinnet.» Foto: Sverre Lunde Fra Hallingdal Museums fotoarkiv

7. «I Hallingdal, i Hallingdal der er det godt å bu. Der er so høge nutar kor helst du vil deg snu, med sølvkvite fossefall på sia.» Foto: Olav W. Sveinsson Fra Hallingdal Museums fotoarkiv

9. «I Hallingdal, i Hallingdal der er det godt å bu. Der er so fine bygdelag og lia. Der er so godt om sommaren å vara.» Foto: Svein Lunde Sveinsson Fra Hallingdal Museums fotoarkiv

10. «- og seter etter seter ligg så fint på rad.» Foto: Olav W. Sveinsson Fra Hallingdal Museums fotoarkiv

11. Deler av Børtnesødegårdene i vinterdrakt. Høgbeia i bakgrunnen. Aalton skole med lærerbolig t. v. i bildet med småbrukene Teigen og Høllo lenger bak, t. h. Brøta/Bråten. Fra Hallingdal Museums fotoarkiv

12. Å «Imlesetre – Eg stundar so trutt til kvar ein laurdagskveld – eg skunda meg til jenta mi på stølen. Der sit ho Kari Slåtta – det er no jenta mi, den venaste jenta på jorde.» Fra Hallingdal Museums fotoarkiv

13. «når sole ho seg liar i Ålungrukfjell». Ålungrukfjell (i dag Ryfjell) er fjellkjeden bak til venstre i bildet. Fjelltoppen Ålungruken er den vesle toppen mot venstre på denne fjellkjeden. Fjellet bakerst i bildet er Gråfjell og med Høgevarde på Norefjell bak til venstre. I forgrunnen Imleseteren. Foto: Svein Lunde Sveinsson Fra Hallingdal Museums fotoarkiv

14. Tidlig morgenstund på Hallingnatten, 1314 moh., høyeste punktet i Nes kommune. Foto: Svein Lunde Sveinsson Fra Hallingdal Museums fotoarkiv