Av Knut Brøto
Jeg skriver om en liten historie som Anders Mehlum skrev om min oldemor Olaug Pedersdatter Eikro fra Gol, gift til Kåterud i Børtnesødegårdene i Nes. Den siste tiden hun levde bodde hun hos sin sønn, min bestefar Halvor, som da hadde tatt navnet Brøto, og hun hadde nok tatt navnet Brøto hun også for da hun døde den 2. juli 1911 skrev hun seg for Brøto. Anders Mehlum skriver om Brøto-vollen, men det rette navnet er Kåterudvollen. Jeg siterer fra boka til Anders Mehlum: ”Olaug Brøto fra Børtnesøygardane i Nes gjekk ut på vollen ein gong ho var på Brøto-stølen, og la seg til å sova. Ho drøymde at nokon tømra og tekte ei flunkande ny stugu over henne der ho låg. Då stugu var ferdig kom det tvo spelemenn i brodden for ei heil horg ungdom, gutar og gjentor, so stugu vart full. No tok dansen til. Spelemennane spela berre ein einaste slått, og denne hadde Olaug aldri høyrt før. Endeleg slutta dansen, alt vart stille og Olaug vakna. Og ljøs vaken kunne ho slåtten. Denne slåtten har vore mykje nytta i Nesgjeld seinare, men før hadde ingen høyrt han.”
Kilde er Anders Mehlums bok «Hallingdal og Hallingen»
