av Olav W. Sveinsson
Beskrivelse: Hallingnatten er den høyeste fjelltoppen i Nes kommune og ligger midt i det området som vanligvis kalles «Nesningsfjellet», avgrenset av Hallingdal og vegen mellom Bromma og Eggedal i øst og Tunhovdfjorden øverst i Numedal i vest.
I nord går fylkesvegen mellom Nesbyen og Tunhovd opp Rukkedalen. Dette høyfjellsplatået hever seg opp med topper på litt over 1300 meter og danner en naturlig forpost til Hardangervidda.
Navnet: Hallingnatten var fra gammelt av det navnet numedølene brukte på en av toppene (1290 moh) litt lenger sør og tett ved delet mot Nore. Når de så den toppen, så de til Hallingdal. Karileina var navnet på Hallingnatten da, men siden dette var den høyeste toppen, fikk den navnet Hallingnatten under utarbeidelsen av kart for området.
Ordet halling kan ha en mulig sammenheng med personnavnet Hadding, sagnkongen som i småkongetiden visstnok skal ha bodd på Garnås. Dalen ble fram til ca. 1400 kalt Haddingjadalr. Men navnet kan også ha en mulig sammenheng med det norrøne haddr (kvinnehår), og må da tolkes som den/de langhårete.
Natt (fjelltopp) er dialektform for det mer kjente knatten. Kartet viser en mengde natter/netter i området
Utsikten: På toppen får man lønn for strevet med å komme opp, utsikten er enestående horisonten rundt. Lengst mot vest ligger den flate Hardangerjøkulen, videre mot øst ser vi Hallingskarvet, dette 3 mil lange fjellmassivet på overgangen mellom Østlandet og Vestlandet, en rest av skyvedekket – den kaledonske fjellkjedefolden – som i fjern fortid dekket våre områder. Videre Reineskarvet (innenfor Ål) og Hemsedalsfjellene med Skogshorn, og bakenfor skimtes de spisse toppene i Jotunheimen. I sør ruver Gaustatoppen. Mot øst ser vi fjellene på østsiden av dalen, fjellene i Liemarka og Bergsmarka, med Blåfjell som den høyeste toppen.
Lenger øst ruver fjellene i ytre Vassfaret. I nærområdet av Hallingnatten kan vi se Korpenatten og Reinsjøfjell i Nore på vestsiden av den 3 km. lange Reinsjøen.
Villrein: Det er ikke uvanlig å se større eller mindre flokker av reinsdyr i området rundt Hallingnatten. Dette er en villreinstamme som har sommerbeitene sine på Norefjell og Gråfjell. Om vinteren trekker dyrene nordover og holder til i fjellområdene våre. Stammen har sitt utspring i et tamreinlag som ble avviklet i 1968. Etter avviklingen ble det igjen ca. 60 dyr. Helt fram til 1992 fikk disse dyra utvikle seg fritt. Før en åpnet for jakt på stammen, ble det foretatt en flytelling som viste 730 dyr. En kan trygt kalle dyrene forvillet tamrein. De er nemlig langtfra så sky som tilsvarende flokker på Hardangervidda.
Drifteslepa: En sidegren av den gamle drifteslepa over Hardangervidda, Nordmannsslepa, gikk gjennom området fra Tunhovd, over Eivindsli i Rukkedalen, Brynhildstjem, oppunder Hallingnatten, langs Reinsjøen og til Flatvollen på Eggedalsfjellet, med forbindelse videre mot flatbygdene der driftekarene solgte feet de hadde kjøpt opp på Vestlandet om våren.
Kilder:
Karl Aaltons notater
Erik W. Thommessen: ”Norske kremtopper”.
Hallingnatten (1315 moh.) ved soloppgang 1. påskedag 1964. Foto: Svein Lunde Sveinsson
Hallingnatten, høyeste punktet i Nes kommune, med Reinsjøen i det fjerne. Foto: Olav W. Sveinsson, juni 2014.
