POSTVEGEN TIL GARNÅS
I 2001 begynte Nes Historielag å nyrydde den gamle postvegen fra riksveg 7 ved Dokken skole til Garnåsgrenda. Det er en strekning på ca. 3 km. Arbeidet tok 3 år, og den 14. august 2004 hadde det møtt fram 80 personer som ville være med på gjenåpningen. Så vidt vi kan forstå av de opplysninger vi har greid å grave fram, må denne vegen ha vært hovedvegen til Garnås fra uminnelige tider. Noen veg var det egentlig ikke, bare en gang- og kløvsti. Men den ble brukt som skoleveg til midt i 1960 åra. Siden den tid gikk forfallet sin gang. Alt som ikke blir brukt og vedlikeholdt, forfaller. Naturen tar sitt tilbake, og det går fort. Ryddemannskapet måtte av og til kontakte lokale folk for å finne igjen vegen. Vindfall, stein og jord som hadde rast over vegen, gjorde det mange steder vanskelig å se om det hadde vært veg der. Navnet Postveg om strekningen mellom Garnås og riksveg 7 er av forholdsvis ny dato. Organiserte postruter kom ikke i gang i Nes kommune før i 1892. Da kom også Garnås med i denne ordningen. Da måtte postbæreren bruke denne vegen.
Den gamle vegen ble ikke bare rydda. Den ble også forsynt med infotavler som kunne fortelle at dette ikke bare skulle bli en fin trimtur, men også en kultursti vel verd et besøk. Lokalhistorie og geologi er sentrale tema i tekstene. Det ble også plassert benker på fire steder langs vegen.
Nederst i Postvegen sto det så seint som etter 1900 to sager på hver side av fossestryket i Dokkelva. Disse er nå helt borte. Like ovenfor sagene sto det ei bekkekvern. Der den sto, ligger det igjen to møllesteiner.
Den neste infotavla står like ovenfor krysset mellom Postvegen og vegen til garden Hanserud. Den gjør greie for hvor viktig fangst var for folket som bodde i Garnåstraktene. Fra den nye vegen til Garnås (bygd ca 1900) og innover forbi infotavla finner vi ennå restene av ti dyregroper som lå i et system. Det har da sikkert vært elgetråkk her. C-14 målinger har vist at disse gropene er fra 1300 tallet. Fra infotavla ser vi mot Garnås ei kjempestor sidemorene som isen har lagt opp.
Neste infostopp blir ved den nedlagte husmannsplassen Kitilstugu. Her har historielaget også plassert ei bokkasse med turbok der turfolket kan notere navn og dato for besøket. Dette har vist at Postvegen gjennom alle år den har eksistert, har vært svært populær. Det eneste som viser at det har bodd folk her, er kjellerholet der stua sto. Her bodde det folk til 1869. Da reiste husmannsfolket som bodde her til Amerika. Utsikten fra Kitilstugu utover nedre delen av dalen er helt enestående. Hvis vi snur oss 45 grader, ser vi rett inn i Gardnos Meteorittkrater. Når en står på husmannsplassen, står en faktisk også på restene av en av vollene som reiste seg ved meteorittnedslaget for ca 540 mill. år siden.
Den siste infotavla står øverst i Postvegen. Den beskriver Garnås, og legger mye vekt på bygdas historie. Her legges det spesiell vekt på sagnet om kong Hadding, som skal ha regjert over Hallingdal i tida før Harald Hårfagre. Deretter het dalen Haddingjadalr. Først på 1400 tallet kommer den nye navneformen, Hallingdal, inn, og blir etter hvert den som overtar.
Etter at infotavlene ble skrevet, har arkeologer funnet rester av bosetting på Garnås fra 700 tallet.
