Digitalisering på Næringstunet
Digitaliseringen av lyd og videoopptak på Næringstunet er nå kommet godt i gang. Det er importert ca. 30 timer videoopptak og ca. 10 timer lydopptak. For i det hele tatt å komme i gang med dette prosjektet, har vi vært helt avhengig av faglig og velvillig bistand fra Nils Mehlum. Arbeidet har til nå vært gjort av Torstein Hanserud, men det er åpent for at også andre kan delta i prosjektet. På oppdrag av Nesbyen idrettslag har Torstein laget dvd av filmopptaket som ble gjort fra NM i friidrett på Nesbyen i 1987. Vi fikk i 2015 5000 kroner fra Skue sparebank til lyddigitaliseringsprosjektet vårt.
Bildearkiv
Hallingdal Museum har eit bildearkiv med meir enn 17.000 bilde. Dette er eit imponerande tal, men det har vore ein vesentleg mangel knytt til arkivet. Dersom ein skal ha tak i eit spesielt bilde, er det omtrent umogeleg å finne det i dette arkivet. Bilda ligg med spesielle nummer, men det er ingen vidare systematikk lagt inn her slik at det blir berre rein flaks dersom ein finn det bildet ein er ute etter. Slik er det i stor grad ennå, men situasjonen er i ferd med å endre seg mykje.
Bakgrunnen for dette er følgjande: I 2005 vart spørsmålet om å få gjort noko med bildearkivet, tatt opp av museets folk. Ein var då innstilt på at dette arkivet skulle bli meir funksjonelt. Det var alt i utgangspunktet klart at dette ville bli både ei langvarig og svært dyr oppgåve, som museet ikkje såg seg i stand til å gjera. Det ville i alt for stor grad leggje band på både folk og økonomi dersom dette skulle bli aktuelt.
Museet vende seg då til Nes historielag, og stilte spørsmål om dette kunne vera eit prosjekt for medlemmene i laget. På eit lagsmøte i slutten av 2005 vart det tatt opp som sak, og det vart spørsmål om nokon blant dei frammøtte kunna tenkje seg å vera med på arbeidet. Det melde seg straks fleire interesserte, og ein rekna også med at det var andre òg som ville melde seg på seinare. I og med at det var nokså avgrensa med datamaskiner som kunna brukast, sa det seg sjølv at det også måtte bli avgrensa kor mange som kunna vera med. Dette var sjølvsagt også eit spørsmål om organisering.
I januar 2006 held fylkesfotograf Bjørn Johnsen eit lite kurs for dei som ville vera med på arbeidet. Her møtte det 6 medlemmer frå historielaget pluss folk frå museet. Talet på folk som aktivt har vore med i arbeidet har variert ein del. 8 medlemmer har vore med meir og mindre. Av desse har 4 vore temmeleg jamnt med kvar veke i den tida av året då vi har drive på. Sommartida har det vore opphald. Den vanlege organinseringa har vore at eit lag på to skannar inn bilde mens to legg inn tekstar. For det meste har dette naturleg nok vore eit arbeid for pensjonistar, men vi har også hatt nokre eksempel på at folk som er i fullt arbeid, har hatt eit par timar på kveldstid.
Trass i at vi er så heldige å ha nokre blant medlemmene våre som vi kan kalle trufaste slitarar i og med at dei stiller opp jamnt og verkeleg sørger for at jobben blir gjort, så er det også eit faktum at vi godt kunna tenkje oss fleire som kunna gjera ein innsats. Om det er avgrensa kor mange som kan drive på samtidig, går det an å organisere jobben slik at det eine laget kan overta når det fyrste har gjort seg ferdige, eller det går an å velje ulike dagar. Dersom vi hadde fått til ei slik ordning, ville resten av arbeidet kunne gjerast på mykje kortare tid.
Vi har nå (Mai 2016) drive på nokså jamnt i ti år. Vi har gjort ferdig ca. 17.000 bilder. Vi kan også ta med at det stadig kjem inn nye bilde som også er interessante for arkivet. Mange av desse er slike bilde som har vore aktuelle i samanheng med bokutgjevingar, og som då har fått sin plass i arkivet. I andre tilfelle har nyinnkomne bilde berre vorte skanna inn, men elles sett på vent m.o.t. teksting.
Når vi skal legge inn bilde digitalt, hender det at vi kjem over bilde der teksten er mangelfull. Det er ofte ein stor jobb å finne ut kvar bildet er frå eller kven personane på bildet er. Vi vil nå bruke denne heimesida, og legge inn nokre av desse bilda, og kanskje få hjelp av andre som ser dette til å få fylt ut tekstene og dermed få identifisert bildet det gjeld betre.
Dølaminne
Arbeid med årboka for Hallingdal, Dølaminne: Skriving av artiklar, salg, pakking og distribusjon av bøkene.
Garnåsområdet
I 2005 og 2006 engasjerte laget seg i å arrangere Garnåsdagene. Dette var omvisning i meteorittkrateret, som ledelsen der sto for, og i det historiske kulturlandskapet på og omkring Garnåsgardene som også har med gravrøyser og rydningsrøyser fra førkristen tid å gjøre. Dette var i samarbeid med Hallingdal Museum.
Høsten 2007 kom det arkeologer til området for å foreta foreløpige undersøkelser. Med god hjelp av Per Nordal, som stilte opp med spesialutstyr, ble det tatt nærmere 200 GPS-markeringer som så skulle undersøkes. Høsten 2008 kom en arkeolog og fikk tatt prøver av noen få av de registreringene som ble gjort året før. Det måtte bli temmelig begrensa med bare tre dager avsatt til arbeider i dette området. Resultatet av prøvene fikk vi høsten 2009. De overgikk nok våre forventninger. C 14 dateringene viste at det har vært bosetting på Garnås i alle fall siden ca. 700.
Det er sannsynlig at bosettingen er en god del eldre. I den samme undersøkelsen ble det også funnet spor av jernvinneanlegg, og disse skal ha vært i drift fra 900-tallet. Resultatene fra disse undersøkelsene var såpass spennende at arkeologene Kari Støren Binns og Richard Binns foretok geofysiske målinger av hele området høsten 2012. Målingene ble foretatt med gradiometer. Dette er et apparat som kan «se» f.eks. rester av hustufter, graver, jernvinneanlegg, stier som ligger inntil en meter ned i bakken. Resultatene viste mange funn av kull- og jernproduksjon, men når det gjaldt hustufter, som nok var spesielt interessant, var resultatene negative.
Høsten 2015 fikk historielaget tillatelse av grunneier Gudbrand Gulsvik til å gjerde inn et område der det er påvist sikre spor etter åkerbruk og jernvinneanlegg. Dette området skal fungere som beitemark for sau. Da vil fornminnene der komme tydelig fram. En dugnadsgjeng fra historielaget tok på seg arbeidet med gjerdingen, og fikk gjort mesteparten av jobben i oktober, dvs. ca. 400 m med gjerde. Det ble gjort såpass ferdig at sau nå kan beite der. Resten av arbeidet vil bli gjort sommeren 2016.
