Tjenestejenta «Krekje-Birgit», som frøys i hjel ved Reinsjøen 1915

Skrevet av Knut Brøto.

Bildet over viser Halstein Hjelmen ved Tuva turisthytte i 1923.

Halstein Hjalmen, født 22. mars 1857 og døde i 1944, fra Hol i Hallingdal var nedover drifteslepa med en kvegdrift i 1915. Han hadde også med seg Rakefisk. Han brukte å ta den turen ved juletider. Da var han borte 7-8 uker. Var heime i jula bare en gang på 22 år. Denne gangen hadde han en stor drift med flere hundre kyr og sauer og Halstein hadde også med seg tønner med rakafisk. Med seg på turen hadde han flere hjelperer, blant de var Birgit Olsdatter Rue alias «Krekje-Birgit, som skulle gå etter dyra nedover for å passe på.  De var innom Kolbjørnseter som ligger litt øst for Langedrag. Da han kom ned til «Pikeskaret» syd for Reinsjøen røyk det opp til snøstorm. Tjenestejenta frøs i hjel her, hun var bakerst da de ble overrasket av snøstormen. Hun hadde krøpet ned ved en stein, og pakket inn hodet i stakken, der fant de henne. Karene som gikk foran med kløvhestene merket ingen ting før de kom ned til Flenten seter. De gikk oppover for å se etter henne, men fant henne ikke. Jenta hadde gått bort fra slepa, og hadde satt seg ned ved en stein som ga litt ly for vinden, så de fant henne ikke før ca. 2 uker etter, ca. 250 meter fra stien de gikk etter.  Hun ble kalt for «Krekje-Birgit». I kirkeboken står det at hun omkom i Eggedalsfjellet under snøstorm den 26.09. 1915, skrev seg da for Rue. Det sto et trekors ved steinen som de fant henne i mange år, men korset en borte og det er ingen som vet akkurat hvor stedet er.  Jøran Skaret, som siden gikk forbi der hun ble funnet sa at der vokste det ikke gress på 30 år.

I Drammens Tidene sto det dette den 28. september 1915.

«Det sneveir, som vi i gaar omtalte, viser sig at ha gaat over store deler av østlandet. Det er vistnok overmåte sjelden at der er faldt sne paa disse kanter saa tidlig som i september. Det meteorologiske instituts analer gaar helt tilbake til 1874, og det tidligste paa aaret, som der nogensinde er notert sne, er 5. oktober 1903.  Vi har imiddags hat en telefonsamtale med Hedalen i Valdres, som synes at være et av de steder, hvor der er faldt mest sne. Den ligger i dag omkring 70 cm. dyp. Vor meddeler sier, at alle dyr er hentet hjem fra sætrene i god behold, bare etpar hester og nogen sauer mangler endnu: men det er folk ute og leter efter dem.  Som i gaar nævnt staar næsten alle poteter deroppe endnu i jorden, og skulde det indræffe, at sneen blir liggende, vil Hedalen bli helt potetlæns til vinteren. Fra Eggedal telefoneres til vort blad, at ogsaa deroppe er der faldt adskillig sne. En lidt eldre jente befrygtes at være omkommet i sneveiret paa fjeldet. Hun var med en halling, Halsten Hjalmen, som hadde hat flere hundre kuer og sauer til sommerhavning paa fjeldet mellom Eggedal og Hallingdal.   Piken hjalp han søndag med at drive dyrene nedover mot Eggedal; underveis var hun sent om kvelden blit borte, og endnu imiddags visste man i Eggedal intet om, hvorvidt hun var kommet til rette eller ei. Flere mennesker er ute og leter efter hende, og man haaber, at hun har søkt ly for uveiret i en sæterbu i nærheten av det sted hvor hun forsvant.»

Ca. 14 dager senere sto dette i avisa:

«Birgit Roe fra Hol, den 70-aarige pike, som for 14 dage siden blev borte i snestormen paa Eggedalsfjeldet, er nu fundet igjen som lik. Hun laa halvt nedsnedd 250 meter fra den vei, hvor hun og hendes følge hadde gaat, den gang hun forsvandt. Det var en mand fra Eggedal, som fandt liket. Dette ble bragt ned til Flaa og sendrt hjem til Hol for at begraves.»

Hvem var denne «Krekje-Birgit?

Dette er hentet fra årboka «Under Hallingskarvet» 2015.

Sikreste kilden når det gjelder personer fra Hol er Holsbøkene. Kommer en i tvil her så er det å gå i kirkebøker og folketellinger for å kontrollere. «Krekje-Birgit» forviller oss litt, for i Holsbøkene blir det operert med to personer som kan være denne jenta. I Holsboka som omtaler Sudndalen skriv Reinton at den eneste personen han har fått til å være den som omkom på Eggedalsfjellet må være Birgit O. Myrland. Hun var født på plassen Myrland i Sudndalen. Birgit var født 1. januar 1852. Men hvorfor hun blir omtalt smed etternavnet Rue er det vanskelig å forklare. Hun finnes ikke i folketellingen hverken i 1900 eller 1910 omtalt som Rue. Fra Ålboka har jeg hentet følgende. «Krekje-Birgits foreldre heter Ola Eivindsen Stranden eller Gullhagastranden (1790 – 1858) og Birgit A. Haugen (1807 – 1892). Dette var et lite småbruk som ligger vest for Slåtta i Ål, og grenser mot sør til Hallingdalselva. Var husmannsplass fra 1786 og fram til 1892.  I Ålboka står det at han giftet seg i 1812 og fløtte til Myrland i Hovet, og tok Myrland som slektsnavn. Men barna hans, i følge kirkebøkene, ble døpt i Ål kirke.

Nå ble ikke slekta hennes så lenge i Myrland. Hennes bror, Arne, som overtok garden døde i 1868 og eigendommen ble solgt på offentlig auksjon i 1859. Da var Birgit 17 år og trolig ute i tjeneste alt. Det kan godt tenkes at hun har vært på  en eller annen Ruegard som tjenestejente i lengre tid og tatt navnet Rue. Tjenestejente eller budeie har vært levebrødet hennes hele livet. I kirkeboka står det om denne Birgit Olsdatter Rue at hun omkom under snøstorm på Eggedalsfjellet og derfor tyder mye på at det er Birgit fra Myrland som er den omtalte «Krekje-Birgit». Dødsdato er oppgitt til 26. september, gravlagt den 16. oktober og jordfestinga til 16. juli 1916. Farsnavnet må ha vært Ola ettersom de skrev Olsdatter i kirkeboka, men kan presten ha skrevet feil? Dødsdato stemmer godt med datoen fra avisa.

I Holsboka nr. 3 under nordre Rue står det også om en Birgit som skal ha mistet livet under drifting av kyr. Hun er omtalt under plassen Sjugurdsrud-Bakkane-Plassen, en plass under nordre Rue. Sjugurd O. Gudbrandsgard fra Leveld og kona Halldis P. Nordre Rue hadde denne plassen fra 1848. De fikk to barn, Ola født 1843 og Birgit født 1849. Om Birgit heter det i Holsboka, at hun drev med havnefe og for utover om våren og hentet fe som hun hemna om sommeren mellom annet i Kjersundlien. Hun ble funnet død utpå åsen etter at hun hadde vært utover med noen kyr. I kirkeboken står det ingen ting om at denne Birgit mistet livet i snøstorm på Eggedalsfjellet, slik det står om Birgit fra Myrland. Men Birgit fra Rue hadde både etternavnet og farsnavnet som blir brukt i avisa s sammenheng med letinga etter henne, Birgit Syversdatter Rue. Men i følge kirkeboken skal hun være født i 1852 og det er Birgit fra Myrland mens Birgit fra Rue er født 1849. Har presten slurvet med innføringen i kirkeboka? Eller er det to Birgit som har mistet livet under arbeid med driftefe på Eggedalsfjellet? Til så lenge står spørsmålet uten sikkert svar.

Hva kom tilnavnet Krekje-Birgit av?

Halstein brukte å kjøpe mye fisk på Krekja turisthytte på Hardangervidda. Kanskje Birgit hadde en viss tilknytting dit, og derfor kallenavnet «Krekje-Birgit»? Kan det ha noe med måten Birgit gikk på, kreka seg fram? Lite tyder på dette, for hun var med å jaga på kyrne og da kunne hun ikke slepe seg fram. Eller når det gjelder Birgit, Krekja og Ruenavnet kan det være en sammenheng. Eieren av Ørterdalen var den gangen Per Ivarsen Rue. Ørterdalen delte han på sønnen Sjugurd Persen Rue og dattera Halldis. Ca. 1860 slo Halldis Persdatter Rue og mannen hennes, Sjugurd Olsen Gudbrandsgard, seg ned i Ørterdalen. Halldis og Sjugurd kjøpte ca. 1872 mellom-Laurud og fløtte dit. Der dukker det opp noe interessant. Sjugurd ble kalt for «Kreger-Sjugurd», og han og kona ble kallt «Kregane». Dette begynner å ligne på «Krekje-Birgit». «Kregane» drev mye med å ta mot havnefe, mest fra Sigdal, de leide Ørterdalen til beiting. Da er vi igjen inne på den bransjen som gjorde ende på livet til denne «Krekje-Birgit».

Kilder:
Kirkebøker
Holsboka VII og VI
Drammens Tidene og Buskerud Blad
Under Hallingskarvet 2015
Ålboka
Chrisian Erik Nordby

Share