På sporet av jernaldergården på Garnås i Nes kommune

Av Ellen Anne Pedersen, arkeolog, Buskerud fylkeskommune

Høyt og fritt med vidt utsyn sørover Hallingdal ligger Garnås i Nes kommune. Sagnet forteller at kong Hadding, som en gang skal ha hersket over hele Hallingdal, bodde på Garnås. De øverste gårdene i Garnåsgrenda ligger i skogkanten på begge sider av den gamle postveien til Ål. Den gamle postveien som slynger seg opp fra dalen, de mange bevarte laftede tømmerhusene i gårdstunene og den vide utsikten gir kulturlandskapet en helt spesiell atmosfære. De sørvendte jordene blir tidlig snøfrie om våren, og den rå tåka som ofte legger seg i dalbunnen om høsten når ikke hit opp. (Fra Årsrapport 2011 – Team kulturminnevern, Buskerud Fylkeskommune).

Utsikt fra Garnås. Foto: Buskerud fylkeskommune
Utsikt fra Garnås. Foto: Buskerud fylkeskommune

Det er hverken sagnet om kong Hadding eller dagens gårdstun som har ført til at fylkeskommunen, Nes historielag og Hallingdal museum siden 2007 har hatt et felles prosjekt på Garnås. Det som har fanget vår oppmerksomhet, er sporene etter de små åkrene som er synlige  i granskogen ovenfor det øverste gårdstunet på østsiden av postveien. Åkrene er dannet som smale terrasser med tydelige kanter oppover i skråningen, og mellom dem ligger en rekke små og store rydningsrøyser. Åkersystemet går helt ut i veien og strekker seg 170 -200 m mot nordvest og nord.  Halvveis endrer landskapet karakter, og i den øvre delen finner vi ryddete flater mellom kraftige strenger av stein.

I skogen ovenfor gårdene ligger åkrer ryddet på 700-tallet.Foto: Buskerud fylkeskommune
I skogen ovenfor gårdene ligger åkrer ryddet på 700-tallet.Foto: Buskerud fylkeskommune

Postveien er utvidet, og har kuttet av de nærmeste åkrene. Følger vi en sti gjennom skogen mot nord treffer vi på en enslig større åkerflate, som er omgitt av en liknende streng av stein. I utkantene av åkerområdet har Nes historielag  påvist to jernvinneanlegg (se kartet nedenfor).             Selv om noen av åkrene i skogen på Garnås bærer preg av å ha blitt brukt også i senere tid med plog, forstod vi at det likevel var store muligheter for at disse åkrene kunne være fra forhistorisk tid. De smale åkerterrassene på Garnås har nemlig paralleller i Vestre Slidre i Valdres og i et stort område mellom Borre og Åsgårdstrand i Vestfold. Begge steder har undersøkelser vist at åkrene har blitt ryddet og brukt i jernalder (100 f.Kr. – 1000 e.Kr.).             I løpet av de siste 20 årene er det sjaktet fram hundrevis av hus og tun fra bronsealder til folkevandringstid (1000 f.Kr.) – 500 e.Kr.) mange steder på Østlandet. Men i Buskerud er det foreløpig bare et par steder det er avdekket spor etter hele hus: en landsby ved Haug kirke i Øvre Eiker og flere generasjoner av et stort høvding-hus på Veien på Ringerike.

Spor av gravhauger og hus
Hvor og hvordan folk har bodd forteller mye om både levekår og næringsveier i eldre tid. Vi kan lete på to forskjellige måter etter bosetning fra forhistorisk tid: Enten ved å sjakte i dyrket mark, eller ved å lete etter synlige spor av alderdommelige åkrer i skog eller beitemark utenfor dagens jorder. I 2007 ble åkrene kartlagt, og i 2008 ble det gravd små prøvesjakter i to terrassekanter for å finne trekull etter rydding og brenning, og i slagghaugene ved jernvinneanleggene. Kullprøvene ble analysert i 2009. I slutten av 2010 ble det foretatt en analyse av blomsterstøv (pollen) i en liten sump rett øst for åkrene i skogen. I 2011 er det gjort forberedelser til en gradiometer-analyse i de åpne jordene mellom og nedenfor de øverste Garnås-tunene, mens selve analysen skal utføres våren 2012.

Eldre flyfoto antyder at det kan finnes spor av både gravhauger og hus her mellom dagens tun (e-post fra R. Binns 22.09.2011). Gradiometer-analyse er en såkalt ikke-destruktiv metode, dvs. måleapparatet kan måle små variasjoner i jordens magnetfelt ned til 1-2 m under overflaten (Binns 2008). I alle deler av prosjektet har medlemmer av Nes historielag deltatt i feltarbeidet.

Åkrer og jernvinneanlegg

foto-4
Terrassekant. Foto: Buskerud Fylkeskommune

Til tross for den beskjedne innsatsen i felt har vi likevel fått resultater å bygge videre på. De smale terrasseåkrene som er bevart på Garnås ble ryddet på 700-tallet. Trekull i bunnen av den ene terassekanten viser dette. I den andre terrassekanten var det et tynt sjikt med trekull mellom to jordlag. Dette trekullet ble datert til 900-tall. I laget rett ovenfor ble det funnet noen få slaggbiter, og det er mulig at jord fra et overpløyd jernvinneanlegg har havnet i terrassekanten. Det nordligste jernvinneanlegget er omtrent fra samme tid, muligens noe eldre, fra slutten av 800-tallet til slutten av 900-tallet. Det andre jernvinneanlegget, som ligger rett på sørsiden av åkersystemet, var i bruk på 1000- og tidlig 1100-tall.

Vedartsanalysen viser at da åkrene ble ryddet / gjenryddet på 700- / 900-tallet, vokste det bjørk i området. Bjørka er et treslag som får gode vekstvilkår etter at den naturlige skogen er fjernet. Det er derfor sannsynlig at det har vært beite som har grodd til med bjørk i området før åkrene ble anlagt.

Pollenanalysen – foreløpige resultater

Det ble boret etter en sedimentprøve i et stein- og blokkrikt sumpete parti, ca. 40 m NNØ for nærmeste åkerterrasse og 65 m SSØ for den halvmåneformete åkerflaten som ligger for seg selv utenfor åkersystemet. Sumpen var 45 cm dyp, og sedimentene besto øverst av 25 cm mer eller mindre omdannet torv og nederst av mørk gytjeliknende torv. En 14C-datering viser at torven i bunnen av sumpen begynte å vokse ca. 1200 e.Kr. Pollenanalysen er ikke helt sluttført, vi mangler ennå dateringer av ett til to nivåer.

Det er mye kullstøv i torven i alle nivåer unntatt det øverste, og spesielt mye i det nederste mørke gytjeliknende torvlaget. Dette forteller oss to viktige ting: For det første må det ha bodd folk i nærheten av sumpen sammenhengende fra høymiddelalder til i dag – og for det andre har skogen aldri tidligere vært så tett som nå, siden kullstøvet har nådd fram til sumpen bortsett fra i det aller siste.

Åkersystemet i skogen på Garnås. Sju åkerterrasser og en mengde rydningsrøyser er bevart nærmest gården. Legg merke til jernvinneanleggene (krysskraverte sirkler) som ligger så tett opp til rydningsrøyser og åkerterrasser. ©Buskerud fylkeskommune
Åkersystemet i skogen på Garnås. Sju åkerterrasser og en mengde rydningsrøyser er bevart nærmest gården. Legg merke til jernvinneanleggene (krysskraverte sirkler) som ligger så tett opp til rydningsrøyser og åkerterrasser. ©Buskerud fylkeskommune

Det er også et tydelig innslag av silt i alle sumplagene, unntatt i det øverste laget, og det betyr at det har vært åpen jord på grunn av tråkk eller dyrking i nærheten, til skogen lukket seg i moderne tid. Det har vært jordbruk i området gjennom hele det tidsrommet som kan leses av i sumpens torv. En periode med tilbakegang, som ses i pollenmaterialet fra lagene midt i sumpen, kan muligens settes i sammenheng med de vanskelige hundreårene  etter svartedauen – da bjørkeskogen kan ha vokst inn over tidligere åkrer og beitemarker. Etter en tid, muligens på 1500-tallet, skjedde  en brå overgang. Bjørkeskogen må ha blitt hogd, og kanskje også brent, og sporene etter åkerbruk og beite blir igjen tydelige i vegetasjonen omkring sumpen. I ny tid har skogen lukket seg, beitet har så å si opphørt og korndyrking  drives lenger unna den lille sumpen enn før (Høegh 2012).

Rydningsrøys. Foto: Buskerud Fylkeskommune
Rydningsrøys. Foto: Buskerud Fylkeskommune

Oppsummering

I følge Oluf Ryghs «Norske Gaardnavne» kommer Garnås til syne i skriftlige kilder (skattelister) i 1528. Våre undersøkelser har trukket den sammenhengende jordbruksbosetningen tilbake til 1200-tallet. Vi er nær tiden som sagnet om kong Hadding henspiller på. Trolig er bosetningen i området minst 500 år eldre.

Våren 2012 legger vi en ny bit til puslespillet: med gradiometer skal vi lete etter eldre bebyggelse i området.

Takk til ildsjelene Sigmund Øen, Einar O. Hanserud og Asbjørn Lein mfl. i Nes historielag som har holdt prosjektet levende!

Dette er en artikkel som ble publisert i Dølaminne 2012. Dølaminne er årboka for Hallingdal; med nye lokalhistoriske artikler fra hele Hallingdal. I årets utgave kan du blant annet lese om «Jernvinna i Nes», av samme forfatter. Neste nummer kommer ca. 15. november. Bli abonnent og få boka billigere!

Boka er i salg fra bokhandelen og fra Hallingdal museum. Prisen er kr 300. De som vil bli abonnent for 2017, får boka det året for kr 250. Kontakt Hallingdal museum på firmapost@hallingdal-museum.no

Denne utgivelsen er et samarbeid mellom Hallingdal Historielag og Hallingdal Museum, der museet står for den daglige administrasjonen. Alle historielaga i dalen representerer medlemmene i Hallingdal Historielag. Redaktørene de siste årene har vært Kjell Snerte frå Hemsedal og Marit Holme Mehlum, Hallingdal Museum.