Bureising

Temamøte i Nes Historielag søndag 28. april 2013.

Temaet denne gongen var bureising med Olav Randen fra Vats som foredragsholder. Randen er geitebonde, skribent og driver i tillegg forlaget «Boksmia». Han fikk for noen år siden i oppdrag å skrive historia om den bureisinga med offentlig støtte som foregikk fra 1920-tallet og utover mot 1976. Det har han gjort med boka «Brøyte seg rydning» med undertittel «Bureisingstid og bureisarliv».

Bureisinga har vært et av de viktigste distriktspolitiske virkemidla i norsk historie. Tankene bak var nok flerdelte: Mottrekk mot emigrering til Amerika, ta i bruk det indre av landet hvor det var store områder med udyrka mark(myrområder) samt skaffe arbeidsplasser på landsbygda.

Det starta gjerne med at organisasjoner som Ny Jord og i enkelte tilfeller kommuner kjøpte opp områder som ble klargjort for nydyrking, og solgt til de som ble godkjent som bureisere.  I andre tilfeller skaffa bureiseren seg areal selv gjennom familie eller andre. Det ble oppretta standard bureisingskontrakter. I kontraktene var det bl.a. skissert hvordan gårdstunet skulle se ut. Det skulle være to hus – bolighus og uthus.

Det var et tøft og arbeidsomt liv for bureiseren og hans familie, men ga samtidig muligheten til å skaffe seg sitt eget. Vi fikk i overkant av 19.000 bureisingsbruk hvorav de fleste kom i tretti-åra. 1938 var det året med flest nye bruk, 1.800. Bureisingskontrakter lite brukt i Hallingdal, ca. 80, i Nes bare fire.

Foredragsholderen ga oss 38 som var til stede, en utmerket innføring i denne viktige perioden av vår landbrukshistorie.

Skrevet av Asbjørn Lein

Share