Mordet i Veslegurilie

Skrevet av Geir Olav Brøto i forbindelse med hans foredrag i Veslegurilie på Nes historielags tur til Rustastølen sommeren 2015

Litt før solnedgang den 29. august 1748 gikk Guri Knutsdatter Børdalen opp stien fra Børdalen til Rustadstølen. Hun hadde et linklede på hodet og bar med seg et par melkeflasker av tre og en hosebinding. Hva som skjedde da Guri kom til plassen som vi i dag kaller Veslegurilie var det ingen som var vitne til, men dagen etter ble Guri funnet drept her. Mange hadde sett at Guri la til fjells kvelden i forveien, men ingen kunne fortelle at de hadde fulgt henne videre oppover stien.

På gjerningsstedet fant man flere ting som vitnet om at det var et grusomt mord som hadde funnet sted. Morderen hadde forsøkt å skyte Guri med en såkalt «pustert» eller pistol. På stedet fant man en liten ladestokk, samt deler av et pistolskjefte. I tillegg fant man en kule i Guri sine brystklær. En kule som ikke hadde nådd inn til brystet. På stedet var det også en blodig trekubbe, og det viste seg etter hvert at morderen til slutt hadde brukt kniv.

Guri ble båret ned til Børdalen og lagt på likstrå i stolphuset.

I tillegg til at flere hadde sett at Guri gikk til fjells, kunne Wilhelm Tollefsen vitne at han hadde sett Aslak Jonsen Aalton løpe «det fasteste han kunne fra sitt hus veien oppefter mot seteren». Sønnev skoleholder og flere andre kunne også vitne at Aslak ikke hadde vært hjemme den kvelden drapet skjedde.

Det tok derfor ikke lang tid før Aslak Jonsen Aalton ble mistenkt for mordet. Det var en kjent sak at han hadde vært i klammeri med Guri og truet henne på livet. Aslak Jonsen Aalton var også innehaver av en liten pistol. Et par dager etter mordet tok lensmann Nils Pedersen Olsgård med seg Aslak og flere andre inn i stolphuset i Børdalen, der Guri lå på likstrå. Han la sin hånd på henne, og forlangte at de andre etter tur skulle gjøre det samme. Aslak sin bror, Jon, sa i retten at dette ble gjort fordi det går et segn som sier «at det døde legeme skal give tegn fra seg når  gjerningsmannen kommer tilstede og rører ve det».

Da Aslak Jonsen Aalton la sin hånd på liket, skjedde det nok ingenting. I følge vitneutsagnene i retten var det ingen som kunne bekrefte at det skjedde noe da Aslak berørte liket. Aslak nektet også all skyld, men i retten ble han dømt «som en stimand at have sitt liv forbrutt, og at legges på stegle og hjul». Aslak anket dommen og han ble ført til Kristiania hvor han ble stilt for Høyesterett. Høyesterett dømte han til å arbeide i slaveri resten av sitt liv.

Hva var motivet for mordet?

I rettspapirene kommer det ikke fram hva som var motivet for mordet, men tingbøkene inneholder detaljert beskrivelse av hendelsesforløpet. Det hadde vært gnisningen mellom Aslak og Guri i lang tid og det hadde også tidligere forekommet at de hadde sloss såpass at man måtte tilkalle hjelp for å få skilt dem. Noen vitnet også at de hadde hørt Aslak true Guri med at han skulle skyte henne. Guri hadde også fortalt et par karer fra bygda at Aslak hadde anskaffet seg pistol, og hvis de fant henne drept var det Aslak som hadde gjort det.

Veslegurilie Lia der Guri ble drept, heter den dag i dag Veslegurilie. Alle som etter dette gikk forbi stedet der Guri ble funnet, kastet en stein eller pinne på stedet for å beskytte seg mot onde makter. Stedet ble kalt «Varp» etter det gammelnorske ordet «Varpa» som betyr å kaste.

Regning på saksomkostningene

Da Aslak Jonsen Aalton i 1749 ble ført til arresthus og lagting i Kristiania, kom regningen på 35 rd, 6 ort og 9 skilling. Alt det han eide var blitt inndratt som bøter til Kongens kasse, og denne regningen ble derfor lignet ut på bygdefolket eller bøndene i forhold til gårdens skyld.

Lensmannen førte Alsak fra Nes med to hester og tre vaktmenn den 4. april, og fire dager senere var han i hovedstaden. De ble der noen dager og kom tilbake den 19. april. Lenmannen skulle ha 32 skilling for hvert døgn, mens vaktmennene hver skulle ha 24 skilling pr. døgn. Hesteskyssen kostet 16 skilling pr. mil, og smeden skulle ha 29 skilling for «Jernenes af – og paaslaaelse». Dessuten skulle fogden ha dekket store utgifter til reise og omkostninger.

Ulike kilder til hendelsen med til dels forskjellig informasjon

Mordet på Guri Knutsdatter Børdalen gikk på folkemunne gjennom flere generasjoner, og da historien ble skrevet ned av Anders Mehlum hadde en del av historien fått et litt annet innhold. Mehlum sin nedskriving av historien finner man i hans verk Hallingdal og Hallingen.

Historien jeg har fortalt her i dag er hentet fra Rettsprotokoll nr. 58 i Nes og Ringerike. Det kan likevel være interessant å se litt på hva som er forskjellen mellom rettsprotokollen og den nedskrevne historien til Mehlum.

Det første man merker seg er at Mehlum bruker litt andre navn på personene. Her blir den drepte kalt Guri Knutsdatter Aalton, mens morderen heter Aslak Jonsen Brøto. Aslak Jonsen Aalton var født i 1711, var gift, og hadde tre barn. Han bodde en tid i Bråten i Børtnesødegårdene, en eiendom som på folkemunne i bygda ble kalt «Brøta». Det var nok her navnene Brøto og Brøta ble forvekslet. Men i rettsprotokollen blir navnene Aslak Jonsen Aalton og Guri Knutsdatter Børdalen brukt, og vi må derfor anta at dette er de korrekte navn på de involverte.

Mehlum skriver også at da Aslak skulle fram og ta på såret til den drepte, skalv han slik at han ikke traff såret. Da skulle han ha tilstått drapet. Men dette stemmer nok ikke i følge rettsprotokollen.

I Mehlum sin historie, har han også følgende avslutning: «Fyrr dette kom på, var Aslak trulova med ei gjente, som var so glad i han hat ho vilde ha han trass i hans harde og bråe sinnelag. Og ho gav ikkje upp heller –ho gjekk til fots til kongen i Kjøpenhamn og bad um nåde for Aslak. Gjenta var ung og ven og tala godt for seg, og Kongen gjekk med på at Alsak vart sett på frifot. Og so gifta han seg med denne gjenta og di budde på Brøto (sannsynligvis Brøta, red.anm) til sin døyande dag. Det gode hjartelaget til kona gjorde eit betre mennesje av Aslak».

Kilder:

Rettsprotokoll nr. 58 i Nes og Ringerike
Anders Mehlum: Hallingdal og Hallingen
Nesboka
Karl Aalton
Knut Brøto

Tove Brøto på Rustastølfjellet ser utover Rustastølen og Veslegurilie, Foto: Knut Brøto
DSC_0415
Geir Olav Brøto og Olav Brøto ved steinen der vesle Guri ble funnet.
Share